Sosial ulikhet i helse

Med sosial ulikhet i helse menes helseforskjeller som varierer systematisk med sosial posisjon i samfunnet. Den sosiale posisjonen måler vi med yrkesklasse, inntektsnivå eller utdanningslengde. Vi finner sosial ulikhet i nesten alle faktorer som påvirker helse og nesten alle sykdommer og dødsårsaker.

 

Det er ikke kun de fattigste eller de nederst på rangstigen som har dårligere helse enn resten av befolkningen. Helsen fordeler seg som et trappetrinnsmønster gjennom hele befolkningen. For hvert trinn opp på «rangstigen» en gruppe befinner seg, jo bedre helse har de. Mellom enkeltindividene er det selvsagt store variasjoner, men statistisk sett ser vi bedret helse hele veien opp i det sosiale hierarkiet.

 Årsaker til sosial ulikhet i helse

Årsakene til sosial ulikhet i helse finner vi i den sosialt ulike fordelingen av ressurser eller risikofaktorer som påvirker helsen i befolkningen. Årsakene kan fremstilles som en årsakskjede i en pilfigur hvor helsen er endepunktet i en årsakskjede hvor grunnleggende sosiale forhold som utdanning og økonomi sammen med miljøforhold, levevaner og, til slutt, helsetjenester påvirker helsen.

Vi finner store sosiale ulikheter i levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og særlig røyking. Det at disse levevanene danner så tydelige sosiale mønstre viser i seg selv at dette også har sine bakenforliggende årsaker. Gener påvirker individers helse, men det er ingen genetiske årsaker som forklarer de helseforskjellene som systematisk følger størrelsen på lommeboka til ulike befolkningsgrupper. Økonomi, boforhold og både det fysiske og sosiale miljøet rundt oss påvirker våre levevaner. Med god økonomi kan en bo i de beste bomiljøene og ha penger til å delta på aktiviteter som mennesker rundt oss får ta del i. Når vi har jobb, får vi inntekt og rytme i livet. Når de sunne matvarene er lettest tilgjengelig spiser vi mer av disse. Når vi har turmuligheter, møteplasser i nærmiljøet og lett tilgjengelige aktiviteter, benytter vi oss i større grad av dem.

Sunne valg er også på mange måter et spørsmål om overskudd. Og vi vi finner sosiale forskjeller i de hverdagsbelastningene som setter dette overskuddet på prøve. Ser vi på hjerte- karsykdommer, som samlet sett fortsatt er den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall i Norge, er de viktigste risikofaktorene tobakksrøyking, usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet og høyt alkoholinntak. Enkeltmennesket kan gjennom sine egne valg gjøre mye for egen livsstil og helse. Samtidig påvirkes dette mulighetsrommet av de en rekke faktorer i det samfunnet vi lever. 

https://nasjonalforeningen.no/