19. nov, 2015

Trøtthet og vondter - fysisk eller psykisk?

  • "Det er angitt at tretthet er en plage hos opptil 10% av pasienter som oppsøker allmennlege
  • Blant dem som søker lege, er bekymring for kroppslig sykdom det som oftest fører til legebesøket
  • Allmennlegens utfordring består i å vurdere om tretthet er et tidlig tegn på en underliggende fysisk sykdom, eller om det er et uttrykk for psykiske forhold som manglende mestring av de daglige utfordringer, eller om det er uttrykk for psykiske konflikter

Noen tips

  • Psykiske lidelser er den dominerende årsak og påvises hos opptil 60% av dem som oppsøker lege. Vanlig hverdagsstress er hyppigst. Depresjon og angst er også ofte forbundet med tretthet
  • Kroppslig (somatisk) sykdom finnes hos ca. 20-25% av pasientene." (Pasienthåndboka)

 

 

Eg er heilt sikker på at nokre kan relatere seg sjølv og sine plager til desse opplysningane, som eg har henta frå Pasienthåndboka.

Eg har lang 'brukarutdanning' og kan kjenne igjen dette - både for meg personleg og generelt. Når ein går til lege fordi ein opplever at helsa ikkje er som den skal, er det ganske så vanleg å starte med å ha fokus på dei fysiske 'vondtene' sine. Me nærmar oss året 2016, men likevel er det framleis ein del tabu og manglande kunnskap om psykiske helseproblem ute i samfunnet. Difor syns mange at det vanskeleg å snakke om det, til og med til fastlegen sin. Eg bagatelliserer på ingen måte fysiske 'vondter', og ein god lege tek pasienten sin på alvor og gjer utredningar på dei plagene pasienten presenterer. Og av og til er det slik at det er fysiske plager og smerter som utløyser psykiske plager, som depresjon. Men...så er det også slik at psykiske helseplager påvirkar kroppen, og kan "setje" seg i kroppen som trøtthet, manglande energi, 'vondter' m.m. Og innerst inne er sikkert mange klar over det sjølv når dei oppsøker legen sin, men treng tid på å setje ord på det. Og det å starte med å ha fokus på kroppslege symptom, som ofte er meir 'konkrete' og lettfattelige for ein, kan kjennast som ein trygg måte å nærme seg dei 'vondtene' som sit i tankar og kjensler. Og det er heilt greitt! Det er lov! Og ein god lege går med pasienten sin på vegen, utan å avfeie verken det eine eller det andre umiddelbart.🙂